Det er en aktuell, men hardmeldt slem i parturnering. Sparutspillet gjør det også tungt i starten. Du har to finesser tilgjengelig i trumf i ruter, men hvis kløverkutten ikke går innkasserer motparten to sparstikk på direkten. Hva gjør du?
Heldigvis for Jon slapp han å tenke ut dette ved bordet, for utspillet fra nord var ikke spar, men liten trumf! Denne plukker opp Qx i syd, og inne på kløveress i første stikk parkeres to spar på AK i hjerter, deretter kløver-10. Så tas ruterkappen som taper til syd, men da er det også over og hjemgang i slem for en ren topp.
Utspiller (meg) konkluderte med at prosjektet var dødt med sparkonge ut i og med det er naturlig å da ta kløverkappen, og gravde seg natulig nok ned i svarte tanker om eget spill:
Jon kunne etter runden allikevel fortelle at han hadde måttet gjøre alt rett for hjemgang åkke som. Med sparkonge ut tvinger toppspillinga av kløver seg frem automatisk ettersom risikoen for bet blir for stor hvis en skal etablere overganger til to kutter i minorfargene. Korrekt spilleføring blir, med sparkonge ut, å stikke med esset, spille konge og ess i kløver og AK hjerter for sparavkast. HVIS kløverdame ennå ikke er dukket opp må du gå på ruterkappen og håpe denne går. Nå, når kløver-dame uansett falt i to runder, er du alltid hjemme, og tar ruter-kappen for overstikket.
Godt tenkt av Jon Sagbakken, og flying start for de foreløpige sølvmedaljørene.
